Fra Tyskforum var vi en gruppe på ca 20 som deltok på IDT i Graz.

Flere av har deltatt på slike kongresser tidligere, og kan dermed sammenlikne årets arrangement med tidligere IDT. Vi skal her komme med ros og ris til årets IDT i Graz.

I tillegg har vi skrevet en rapport om turen til Slovenia.

Setting for kongressen var fantastisk. Graz er en gammel, nydelig universitetsby, preget av østerriksk sjarme. Varemerket for byen er klokketårnet på borgen. Det kan ses fra de fleste steder i indre by. Hauptplatz, sentralt i byen, bør nevnes spesielt. Der ligger det vakre rådhuset.

Byens kunstmuseum befinner seg i et meget spesielt bygg som så ut som en blanding av en u-båt og ei padde. Se bildet og døm selv! Gjennom byen renner elva Mur. Den har en mengde vakre broer, blant annet den såkalte muslingen. Den hadde en bygning midt i elva der folk kunne kose seg med kaffe. Barn lekte inne i muslingen, hvor de kunne klatre i tauverk.

Fra bykjernen kan man ta en miniatyrversjon av Fløybanen opp til borgen på toppen.

Alternativt kan man gå inn i en tunnel og ta en heis opp til klokketårnet. Derfra har man en strålende utsikt over byen i alle retninger.

På kveldene hadde vi glede av å oppleve det gastronomiske Graz. Det var et stort tilbud av restauranter med et rikholdig utvalg av alle typer mat og drikke. Blant annet prøvde vi oss på ”die große Platte” med mange ulike grillede kjøttstykker. Det steieriske kjøkken bærer preg av god, solid bondekost. Til all den gode maten prøvde vi et antall av Østerrikets hvite viner.

Mange av de tørre vinene falt oss godt i smak. Høydepunktet i våre kulinariske opplevelser var kvelden i Krebskeller. Den kvelden var dessuten de fleste av de norske deltakerne samlet. Det førte til et meget lystig lag.

Når det gjelder handling i Graz, bør husfliden spesielt nevnes. Der var det et stort tilbud av alt fra ”Lederhosen” til glass og porselen. En lokal spesialitet var små glassmalerier.

Universitetet i Graz holder til i fine gamle bygninger, bygget i ny-empire stil. Forelesninger og seminarer ble arrangert på ulike steder litt spredd også utenfor universitetsområdet.

Det var til tider vanskelig å finne fram til de riktige stedene. Programmet var trykt i en egen publikasjon, men var laget slik at det ble vanskelig å orientere seg. I tillegg var det satt av for lite tid til å forflytte seg fra den en bygning til den neste. Dagene startet med en forelesning hvor folk kom og gikk nesten hele tiden. Dette gjorde det vanskelig å konsentrere seg om temaene som ble behandlet. Etterpå var vi delt inn i forskjellige seksjoner hvor hver deltaker var med i to grupper.

I seksjonene la tysklærere fra hele verden fram sine erfaringer på forskjellige områder innen tyskfaget. For hvert innlegg var det anledning til å stille spørsmål og det oppsto spontane diskusjoner. Kvaliteten på disse innleggene var i beste fall svært varierende, noe som blant annet henger sammen med at de som holdt innleggene, hadde svært variable tyskkunnskaper.

Vi gjorde den erfaringen at vi nok her i Norge ligger langt framme både når det gjelder pedagogisk tenkning og metoder innen både tyskfaget og bruk av IKT.

En av de siste dagene ble det arrangert en mønstring av de ulike nasjonene som deltok.

Den norske standen bød på en smakebit av geitost, kjeks og lomper. Til det kunne de besøkende nyte noen dråper av linjeakevit. Denne mønstringen ble holdt i et rom som var altfor lite i forhold til hvor mange land som skulle representeres. Følgelig var det omtrent umulig å bevege seg rundt. Den norske standen ble godt besøkt.

Delegasjonen hadde tatt med seg mye faglig matariale som skulle ha vært presentert. Lederen vår gjorde sitt beste, men det var ikke mulig å nå fram til publikum med presentasjonene. Plassen på det tildelte bordet tillot heller ikke at materialet ble lagt ut.

IDV hadde er variert tilbud av utflukter en av dagene under oppholdet. Kristin og Signe valgte turen ”Äpfel und Schlösser”. Turen gikk til Herberstein slott der det blant annet finnes et fantastisk hageanlegg og en dyrehage. Det ble ekstra spennende da det viste seg at ”grevinnen” på slottet hadde viklet seg inn i økonomiske ulovligheter, og hun ble omtalt i det østerrikske nyhetsbildet. Deretter gikk turen til en bondegård som hadde spesialisert seg på epler. Gården la midt i den østerrikske ”Äpfelstraße”, og bød på smakebiter av  østerriksk bondekost og forskjellige drikkevarer laget av epler og pærer.

Harald deltok på en tur til den sydlige delen av Steiermark hvor ”Schloß Seggau” ble besøkt. Dette hadde vært bolig for biskoper gjennom tidene og hadde deler tilbake til romertiden. En del av de utsmykkede steinene fra romertiden er i dag satt inn i murene på slottet. Det neste stoppet på turen var et vinmuseum som lå på toppen av et lite berg omtrent så høyt over havet som tregrensa i Norge. Museet var installert i en gammel vingård. Guide var en eldre mann som snakket utpreget ”Steirisch”. Jeg tror personlig at det ikke var mange som forsto særlig mye av det han sa, men han var en sjarmerende gammel mann. Siste stopp var en vingård i full drift. De drev bevertningssted i tillegg til vinproduksjonen. Der fikk vi en tallerken med ”steirisch” grillmat. Til maten serverte de smaksprøver av et utvalg av deres vinproduksjon.

Glade og fornøyde ble vi brakt tilbake til Graz.

Da IDT var slutt, arrangerte Tyskforum en tur til Slovenia. Tilbudet om denne turen hadde gått ut til alle Tyskforums medlemmer både via hjemmesiden og direkte på mail, men vi var bare seks personer som deltok i dette opplegget, og transporten foregikk med leiebiler som vi hadde plukket opp i Ljubljana.

Vårt første stopp var Maribor som er landets nest største by. Den ligger bare 60 km fra Graz og ble en forholdsvis grei etappe. Vårt hotell, Orel, lå midt i byen og ga oss gangavstand til de severdighetene vi ønsket å se. Andre dag tok vi en vandretur fra hotellet ned til elva Drava hvor den eldste bydelen ligger. En del av det gamle var pusset opp, noen hus var under restaurering, men det sto fortsatt igjen en del bygninger som det må gjøres noe med. En av kuriositetene var Europas eldste vinranke som fortsatt produserer druer.

Langs veien kom vi også forbi et søndagsmarked der de solgte frukt, grønnsaker og klær.

På vei langs elva så vi videre et tårn med vinbar og en gammel synagoge. Den hadde ikke vært i bruk som synagoge på mange hundre år. Derimot hadde man brukt den som blant annet kirke. I dag er huset et museum. Utenfor står det et monument over jødeforfølgelsen.

På vandringen videre kom vi over byens to store torg. Ved det ene lå slottet og domkirken.

Slottet var under oppussing og ikke tilgjengelig for besøk, men kirken var åpen. Den lå i tilknytning til en fransiskanerkloster.

På ettermiddagen gjorde vi en utflukt til et vintersportssted med en gondolbane. Vi tok banen opp til toppen og fikk en fantastisk utsikt over Maribor. Underveis kunne vi se deler av viltlivet og dessuten et stort antall syklister som tok banen opp for å kjøre ned den bratte skibakken. Været var ikke det aller beste, og syklistene så ut deretter da de kom ned.

Den tredje dagen gikk ferden til Ljubljana via Ptuj (Petta). I Ptuj vandret vi gjennom bygatene, besøkte et kloster som i dag er museum med stedlige gjenstander fra romertiden, og så oss om på slottet. Det lå oppe på en høyde midt i byen over elva Drava og var meget velholdt. På slottet hadde de karnevalsdrakter, rustninger fra middelalderen, kunst, og rom innredet i ulike stilarter.

Nå stod hovedstaden Ljubljana for tur. Vi ankom byen sent på ettermiddagen og hadde et svare strev med å finne hotellet. Etter en del viderverdigheter fant vi fram og oppdaget til vår store glede at vi kunne parkere i bakgården. Siden vi bodde midt i sentrum, fant vi raskt fram til byens liv. Et yrende liv av musikk, kafeer og restauranter langs elva Ljubljanca lokket oss ut, selv om vi var trette etter alle inntrykkene før på dagen.

Neste dag tok vi beina fatt for å lære Ljubljana å kjenne. Vi vandret over til Fransiskanerkirken. Den er utrolig vakker, men forholdsvis mørk innentil. Derfra vandret vi over dragebroen til torget hvor det var et stort marked. Bak markedet gikk vi inn i domkirken.

Den var lys og vakker. Ljubljana har også mange hus bygget i jugendstil. Disse husene var vakre med sine lange slanke linjer og elegante buer.

Vi sluttet vandringen med en liten tur med et turisttog opp til slottet. Der oppe er det en fin utsikt utover byen i alle retninger. Vi besteg tårnet og fotografert byen fra dens tak. Det ble vist en film om Slovenias historie, men det var lang ventetid og vi besluttet å la det være.

I slottet kunne vi også se moderne kunst, og vi fant raskt ut at det fantes en husflidbutikk der oppe.

Femte dag hadde vi en biltur fra Ljubljana via de store grottene ned til Adriaterhavet.

Grottene som står på UNESCOs liste, var en stor opplevelse. Den delen vi fikk se var delt i en stille del og en del med lyd. Lyden var forårsaket av ei elv som renner igjennom grotta. Det var fosser der, og vi gikk over ei bru som førte oss over elva 40 meter under. Det var fantastisk å se hvordan vannet hadde formet steinene til stalagmitter og stalagtitter. Lyssettingen i grottene var utrolig ga steinene de mest fantastiske formasjoner.

Turen videre gikk ned til Adriaterhavet hvor vi besøkt en liten by hvor det ikke var en eneste parkeringsplass å oppdrive. Stranden var full av italienske turister. Det var kanskje ikke så rart siden vi kunne se over til Trieste på den andre siden av bukta. Vi kjørte videre til neste by og fant til slutt en parkeringsplass slik at vi kunne gå ut å spise lunch.

På hjemveien stoppet vi rett ved havet og deler av gruppa badet i Adriaterhavet. Det var nok en god forfriskning i det fine, varme sommerværet. Nå hadde vi sett Slovenia fra øst til vest, og det kan vel sies at samtlige i gruppa synes dette er et vakkert land. Landet bærer preg av sin tradisjonelle tilknytning til Østerrike. Byene har vakker arkitektur og flotte kirker.

Vi traff flere slovenere som snakket tysk. Slovenia er nå i ferd med å finne sin identitet som turistland, og vi anbefaler gjerne Slovenia til andre interesserte.