Tyskland kaller

-         reklame for Hospitationsaufenthalt Schulalltag in Süddeutschland i regi av Deutsche Auslandsgesellschaft –

Hva skal du sommeren 2008? Om du ønsker en videreutdanningsopplevelse litt utenom det vanlige, har du muligheten til å søke på ovennevnte kurs for sommeren 2008. Deutsche Auslandsgesellschaft tilbyr også to andre sommeropplevelser, 4 vinter- og 2 høstopplevelser med varighet fra seks til tolv dager, se www.deutausges.de

Ved disse tider høsten 2007 sendte jeg selv inn søknad og i januar kom svaret: Tilbudet lød 10 dager i romantiske Tübingen hos en tysk lærerfamilie og 2 dager i fantastiske Ludwigsburg på fint hotell med faglig interessant arrangement og treff med lærerkollegaer fra Skandinavia og Baltikum. Jeg slo til!

Sommeren i Norge var ikke noe å skryte av. Jeg besteg optimistisk flyet som skulle ta med sørover til Stuttgart via København. Verdens hyggeligste lærerkollega, med minst like mange jern i ilden som jeg, plukket meg opp direkte fra korøvelse. Vi sang oss til Tübingen og – aldersforskjellen til tross – kontakten var knyttet og vil bestå!

Ved siden av det egne ”sosiale målet”: lære en ny del av Tyskland å kjenne, møte hyggelige mennesker, snakke masse tysk, så jeg selvsagt skolebesøk for meg som spennende. Fire dager på Ferdinand-von-Steinbeis-Schule, Reutlingen (technisches Gymnasium) var imidlertid nok. Selv om ferien ikke var startet, var ”die Abiturenten” allerede borte. Elever og lærere var på god vei inn i feriemodus. For mange handlet det om å skaffe seg det siste vurderingsgrunnlaget, ha den siste muntlige høringen.

Allikevel får man et inntrykk, og ting er ikke så ulike hjemme. Det hender at norske lærere klager. Da har man godt av å erfare at det hos andre for eksempel på utstyrssiden hersker det vi ville betegne som katastrofale forhold for lærerne ( eks. en antikvarisk PC pr. 6 lærere som etter en halvtime kanskje vil på nettet, nitriste arbeidsrom med møbler fra 70-tallet osv). At våre kolleger i noen andre land underviser mange flere timer enn oss i full stilling er også en kjent sak. Jeg tør påstå ut fra mine erfaringer – også med andre tyske skoler – at lærersamarbeid ikke er like utbredt der som her. En grunn kan selvsagt være at bindingstid utenom undervisningen i noen særlig grad ikke er vanlig.

Man har heller ikke vondt av å ” spille” elev noen dager. Det å se hvor kjedelig frontalundervisning kan være, inspirerer til å ta egen praksis opp til vurdering. Å se at godt humør, lun humor og engasjement for elevene spiller en større rolle enn man kanskje skulle tro, ga meg mye. I det hele tatt: å få lov til å være betrakter uten plikter, ga tid til ettertanke og refleksjon over egen praksis, noe man har altfor lite tid til i egen skolehverdag.

Jeg var også så heldig å få besøke den eneste skolen i Tübingen som kombinerer Hauptschule, Realschule og Gymnasium, Geschwister Scholl Schule. Denne skolen var nylig ombygget for ”-zig Millionen” og forholdene på utstyrssiden var selvsagt her litt annerledes enn ved Fredinand- von-Steinbeis, men det var absolutt ingen overdådighet (ingen prosjektører i alle rom, ikke noen PC til hver lærer). Skolen har 120 lærere og 1300 elever, fra 5. til 13.klasse. Kollega Schwarzkopf kunne fortelle at det var et slags skille i lærerkollegiet mellom gymnaslærerne og haupt- og realshule-lærerne. Enkelte underviste på tvers av skoleslagene, for eksempel Schwarzkopf selv, noe han mente var berikende.

Oppholdets mest minneverdige opplevelse hadde jeg på denne skolen. Morgenstund har gull i munn, og da 25 5-klassinger sto andektig ved pulten og repliserte ”Guten Morgen Herr Schwarzkopf, schönen Tag” i kor på lærerens ”Guten Morgen alle zusammen”, ble jeg rørt. Opplevelsen bestod selvsagt også i det å se iveren hos de små, stoltheten over utført arbeid som de gjerne ville vise fram og de ivrige hendene som de ikke kunne få høyt nok opp i lufta når de visste svaret på lærerens spørsmål. En kollega ved skolen, som underviste på alle trinn på gymnaset, satte spørsmålstegn ved vår ordning og mente: ohne die kleinen würde mir etwas fehlen.

Dette som en smakebit på opplevelsene fra skolehverdagen. Deutsche Auslandsgesellschaft v/Martin Herold legger også mye arbeid i å finne egnede vertsfamilier. Kun en av ca 25 deltakere på dette kurset hadde mistrivdes, så det er så godt som sikkert at man kan knytte kontakter som kan vare ut over de 12 dagene oppholdet varer.

Jeg for min del ble vartet opp på beste måte, med spesialiteter i matveien, klassisk konsert, vinsmaking, dagstur i Schwarzwald og dagstur in der Schwäbischen Alb for å nevne noe. For en – til tider – sliten småbarnsmor snakker vi om ”Erholung ohne Ende”.

Oppholdets siste tre dager er avsatt til ”Auswertung”, av den enkle, kloke grunn at man skal få sjansen til se opplevelsene sine i et større perspektiv. Kanskje ikke det akkurat DU har opplevd gir et godt bilde av det tyske skolesystemet? Tid var avsatt til diskusjon rundt dette og mange fikk nok også revidert sine synspunkter om det tyske skolesystemet som vi vet er utrolig mye mer mangslungent enn det norske, men som det er interessant å erfare.

I tillegg til dette, bød den siste helgen på 40 varmegrader i fantastiske Ludwigsburg, med over tjue fargerike kollegaer fra Sverige, Finland, Latvia, Litauen og Bosnia. Vi nøt gode måltider og lo mye! Ludwigsburg har i tillegg et fantastisk barokkslott som du kan glede deg til!

 Herr Rahn fra swissbaltic net (http://www.swissbaltic.net/)  hadde forelesninger om språk og litteratur i Sveits (kan anbefales!!) og Martin Herold – en svært språkinteressert og morsom, utysk type – hadde underholdende og lærerike timer om fallgruber og feiltyper i det tyske språk.

Prisen på det hele er latterlig lav – ikke engang verdt å nevne. Stipend skaffer du deg enten fra SIU www.siu.no eller du kan prøve Tyskforum www.tyskforum.org

GLEM IKKE SØKNADSFRISTEN 16.11 !  Lykke til!

Nina Eidsten